|
|
Av Rolf Kristiansen
Såkalte ”dieseldyr” er ikke lenger et stort problem for de som transporterer på landsiden. Mens man på den marine side fremdeles opplever dette problemet fra tid til annen, slår avdelingsleder ved PKS på Mongstad, Robert Jørgensen fast.
På bildet ser man en ensylindret forskningsmotor som PKS bruker til å se på relative forskjeller i dieselkvalitet som bl.a. forbruk, ytelse og utslipp
|
|
|
|
Dieseldyr er mikrober av typen bakterier, gjær og sopp og de er avhengig av visse betingelser for å leve opp. Disse mikrobene har innrettet seg svært praktisk. Noen må ha oksygen, noen tåler ikke oksygen og noen sier; ”ja takk, begge deler” og lever fint i oksygenfrie miljøer.
Nedbrytningsproduktene fra disse mikrobene kan både føre til tette filtre, ødelagte innsprøytingsdyser og korrosjon (rust). Levetiden for bakteriene det er snakk om er i vannfasen svært lang, men de som lever i oljefasen har svært kort levetid, i høyden et par dager. Gjær (som jo også er en soppform) kan leve i noen uker i oljen, mens soppen, som sporer, har lang levetid. Såkalt ”bundet” vann i dieselen gir ikke vekst, men får man over 0,5% fritt vann på tanken øker faren for oppblomstring av disse mikrobene.
Ti millioner levende mikrober pr. liter vann regnes som ”rent”. 100 millioner mikrober pr. liter regnes som ”mistenkelig” og hvis forekomsten nærmer seg 100 milliarder anses vannet som forurenset.
Det finnes ikke noen standard for hvilket nivå som skal gjelde i det enkelte tilfellet, det er avhengig av hvor prøvene tas.
Den sikreste metoden for å holde dieseldyr borte er å holde vann borte fra dieselen, holde alle tanker og rør systematisk rene og holde tanken full for å unngå kondensering (vann).
|
|