Skolen har også betydning for den fremtiden ungdommen ser foran seg, og bidrar til en langsom samfunnsmessig sortering av ungdomsbefolkningen. I ungdomstiden skal de tilegne seg mye ny kunnskap, og innsatsen på skolen vil få betydning både for videre utdanning og jobbmuligheter.

 

Tiltro til egne evner og muligheter er viktig for å klare det presset som legges på ungdommen. Derfor er det viktig at foreldrene støtter opp og oppmuntrer ungdommen til å ikke bare få gode arbeidsvaner, men også ta ansvar og ha tillit til seg selv. Foreldrene bør også minne ungdommene på at deres verdi ikke bare måles i prestasjoner. Det er en viktig, men kanskje ikke så lett, balansegang å formidle at det viktige er å gjøre så godt man kan, samtidig som vi skal motivere og gi tro på at det er mulig å oppnå det man ønsker her i livet. 

  

Samarbeid mellom hjem og skole forbedrer elevenes motivasjon og læring. Alle foreldre ønsker en positiv utvikling for barna sine, og skolen er en viktig medspiller for å oppnå dette. Foreldre er viktige for elevenes læring, og de som får hjelp og støtte hjemme har større muligheter for å gjøre det bra på skolen.

 

Det er viktig at foreldre tør å engasjere oss og ønsker å ha kontakt med lærerne og skolen. Dette er viktig uansett, og kanskje særlig viktig dersom vi merker at ungdommen vår opplever skolen som problematisk. Dette kan være vanskeligere på videregående skole, siden det her ikke er lagt opp til et tett samarbeid med foreldrene. Foreldremøter og konferansetimer er viktige fora for samarbeid, og det kan være lurt å komme med forslag til hva en kan bruke disse treffpunktene til. Spørsmål fra ”Røtter og vinger” kan for eksempel være et fint utgangspunkt for et foreldremøte. 

 
Skolen kan og bør være en god arena for forebyggende og helsefremmende tiltak. Mange ungdomsskoler og videregående skoler har nå tatt dette på alvor ved å sette psykisk helse og psykososiale forhold på dagsorden. ”Psykisk helse i skolen” er en nasjonal satsning som nå er igangsatt på skoler i de fleste fylker i landet. Formålet er å gi elever og lærere kunnskap om psykisk helse, hvordan være en god venn eller en god lærer for en som sliter psykisk samt kunnskap om hjelpeapparatet.


Du kan lese mer om samarbeidet hjem – skole på http://www.foreldrenettet.no/

Du kan lese mer om ”Psykisk helse i skolen” og aktiviteten i ditt fylke på http://www.phis.no/. 

Spørsmål til diskusjon/refleksjon: Hvilke erfaringer har du selv fra skoletiden? Hva husker du som godt eller vanskelig fra den tiden? Hvordan støtter og oppmuntrer du din ungdoms skoleprestasjoner? Hvordan gi denne støtten uten å skape prestasjonspress og angst? Hvor mye ansvar har du for ungdommens skolegang? Ønsker du større innflytelse over skolens arbeid? Virker det som om elevene får den kunnskapen du synes er nødvendig? Hvordan kjennes det når du får skryt for ungdommen på skolen? Hvordan kjennes det når skolen tar opp problemer som handler om barnet ditt? Hva kan foreldre og skolen samarbeide for å hjelpe ungdommene dersom de skulker eller mistrives på skolen? Hvordan kan du formidle synspunkter om skolens undervisning? Hvordan kan du gi konstruktiv kritikk og formidle ønsker om eventuelle forbedringer til barnets lærere? Tips? Vet du om det foregår mobbing på skolen der ungdommen din går?

Kilder: Aagre, Willy (2003). Ungdomskunnskap. Hverdagslivets kulturelle former. Bergen: Fagbokforlaget   Jonasson, Christer og Rommedal, Egon. (1998). Rötter & Vingar. Ett samtalsmaterial för tonårsföräldrar. Forlagshuset Gothia. Stockholm

   Til røtter og vinger hovedside